[vc_row][vc_column width=”5/6″][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303154215{padding-top: 30px !important;}”]

Det beste golfhullet jeg vet om – Hull 10 på Riviera CC

Denne artikkelen er skrevet av Svein og stod i Golfstrømmen nr.2-2008. (Golfstrømmen er Sola Golfklubbs klubbmagasin).[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/6″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”2/3″][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303282776{padding-top: 40px !important;}”]

Strategi er golfspillets sjel
George C. Thomas – Golfbanearkitekt 1922

George C. Thomas og Riviera Country Club

George C. Thomas virket som golfbanearkitekt i perioden 1910 til 1930 og er regnet som en av de største arkitektene i perioden som vi kaller “The Golden Age of Golf Design”.

Thomas ble født i Philadelphia og gjennom sin omgangskrets ble han kjent med flere golfbanearkitekter og studerte mange av samtidens golfbaneprosjekter, blant annet Pine Valley som ble ferdigstilt i 1918 og som fremdeles er ranket som nummer 1 på de fleste kåringer.

Han flyttet til California og fikk der flere oppdrag, blant annet Los Angeles Country Club og banen som senere er regnet som hans mesterverk, nemlig Riviera Country Club utenfor Los Angeles. George C. Thomas er regnet som strategiens mester, og det er på grunn av strategien at Riviera Country Club er så respektert. Etter å ferdigstilt Riviera i 1927, trakk Thomas seg delvis tilbake og brukte det meste av sin tid til sin andre store interesse; rosedyrking.

Riviera Country Club er hvert år vertskap for Nissan Open på PGA-touren, og selv om banens opprinnelige uttrykk og flere av de naturlig utformede bunkrene er “herjet med” i årenes løp, er banens strategi bevart og er, på tross av sin mangel på lengde, fremdeles en utfordring for proffene.

Riviera Country Club – Hull 10

Et golfhulls renommé bedømmes ikke utifra dets lengde, men heller utifra hullets interesse og variasjon. Det handler ikke om hvor langt, men hvor godt!
A.W.Tillinghast – Golfbanearkitekt 1924

De fleste korte par 4-hullene er interessante for alle kategorier golfere og det beste av dem alle, er Hull 10 på Riviera Country Club. Hullet er 280 meter fra backtee og regnes som “drivebart” av proffene. Hver år under Nissan Open føres det statistikk på hvor mange av de som prøver å drive greenen som får par eller bedre. Og statistikken er soleklar, år etter år; det er lavest score blant dem som legger seg opp med et jern.

Allerede på teestedet ser spillerne alternativene: Man kan drive greenen, slå til venstre eller høyre, eller kanskje legge seg opp med et slag rett frem. Og hvilken kølle skal man bruke; driver, 3-spoon, 3-jern eller 5-jern?
Alle proffene kjenner statistikken, men fristelsen er for stor, man prøver å treffe greenen, og ender opp med bogey eller verre.

Hvorfor er det slik, og hvor mange hull har du spilt der den lengste veien til hullet er den mest effektive hvis du vil ha lav score?

Man ser bunkrene foran seg, man ser greenen som ligger der, og så endrer man taktikk. Det er selve greenen med greenbunkrene som er nøkkelen, men det stopper ikke der.

Når man ser hullet, ser man hvor god plass man har. Her finnes ikke dyp rough, men der er fairway, og strategisk plasserte bunkre, overalt. Bunkrene utforming får en til å føle at man har allverdens plass og dermed tenker man ikke før man slår. Det morsomme er at fra teestedet ser det ut som at mot venstre, der man absolutt skal slå, synes å være det dårligste alternativet.

Hvor mange hull har du spilt der det smarteste alternativet er det minst selvfølgelige og det dårligste alternativet er det mest forståelige?

Spillerne som ligger på fairwayens venstre side ser tydelig når de kommer frem til ballen sin, at der er gode muligheter å få ballen til å stoppe på greenen. Spillerne som slår rett frem eller til høyre fra teestedet kan selvfølgelig også være heldig med sine dårlige valg, men medlemmene vet av erfaring at de ikke slipper unna med slikt to dager på rad. Greenen har en sterk helning i retning fra teestedet, samtidig som den er smal og plassert diagonalt. Der er greenbunkre både foran, bak og til høyre, og når man står på greenen, ser man klart at den eneste fornuftige innspillsretningen er fra fairwayens venstre side.

Hullet har mange muligheter, noen er bedre enn andre, men det viktigste er at alle kan få par eller bedre her. Dette er et perfekt par-4 hull på bare 280m (enda kortere fra klubbtee), så kanskje noen kan forklare meg hvorfor man ønsker å bygge golfbaner som er 6800 meter?

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/3″ animation=”none” column_padding=”padding-6-percent” column_padding_position=”left” background_color_opacity=”1″][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303456199{padding-top: 40px !important;}”][/vc_column_text][vc_column_text]George C. Thomas (på traktoren) under byggingen av Riviera i 1926[/vc_column_text][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303474897{padding-top: 40px !important;}”][/vc_column_text][vc_column_text]Hull 10 i 1928 sett mot teestedet og klubbhuset. Greenen i forgrunnen[/vc_column_text][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303495654{padding-top: 40px !important;}”][/vc_column_text][vc_column_text]Den smarte spillelinjen markert i rødt. Den vanlige i gult.[/vc_column_text][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303515312{padding-top: 40px !important;}”][/vc_column_text][vc_column_text]Legg merke til hvordan bunkrene ber deg om å slå mot greenen.[/vc_column_text][vc_column_text css=”.vc_custom_1430303536350{padding-top: 40px !important;}”][/vc_column_text][vc_column_text]Greenen heller mot bakre bunker.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]